Comment:Denne skisseboken ser ut til å ha vært i bruk i to perioder: 1900–03 og 1910–12. Flere landskapsbilder er utført i en elegant, dekorativ stil som man kjenner igjen i malerier fra begynnelsen av århundreskiftet. Noen kan knyttes direkte til enkelte av dem, som for eksempel «Landskap med snøplog» (s. 14 og 24, PE.M.00119), «Skog» (s. 33-verso, PE.M.00123), «Bjørk i snø» (s. 41-verso, PE.M.00122), «Nysnø» (s. 45-verso, MM.M.00333), og «Landskap med vei» (s. 56, PE.M.00766). Skissen «Melankoli» på s. 43-verso kjenner man igjen i maleriet med samme motiv og tittel (MM.M.00012). Flere tegninger av kvinnelige akter kan relateres til aktmalerier fra 1902–03, og portrettet av Munchs forlovede Tulla Larsen på s. 49-verso hører også til den første perioden skisseboken har vært i bruk.
Andre tegninger i boken er utført senere, som «Tiggeren» på side 1 eller skisse til "Alma Mater. Forskerne" på side 5, samt skissen «Tømmerstokker i skogen», som kan knyttes til maleriet «Den gule tømmerstokken» fra 1912 (s. 11, MM.M.00393). Munch anskaffet sine første hunder (Boy og Fips) i 1911, og et par tegninger av hunder hører også til her.
Tegningen «Sittende mann med blodige hender» på s. 10 ble trolig laget i forbindelse med maleriet «Morderen» fra 1910 (MM.M.00793). I 1909 malte Henrik Sørensen et bilde av øksemorderen Svartbekken og stilte det ut på Høstutstillingen samme år. Bildet fikk mye oppmerksomhet i pressen og kan ha gjenvekket Munchs interesse for temaet: Svartbekkens historie var en del av Munchs barndom. Han var den siste personen som ble henrettet i Norge for forbrytelser begått i fredstid. Sørensens maleri ble kjøpt inn av samleren Rasmus Meyer, som samme år kjøpte flere malerier fra Munch. (PP)