Rundt fem hundre av Munchs tegninger er skisser og utkast til monumentale prosjekter. Bare to av prosjektene ble realisert: Utsmykning av Oslo Universitetets Aula (1909–16) og dekorasjon i arbeidernes kantine på Freia sjokoladefabrikk (1921–22).
Aulaen til Det Kongelige Frederiks Universitet ble ferdigstilt i 1909, og Munch meldte seg i konkurransen om byggets utsmykning i midten av mai. Hans utradisjonelle motivvalg, der dekorasjoner skulle representere universitetets fakulteter med utgangspunkt i enkle mennesker og den norske naturen, var til og begynne med sterkt uønsket. Konkurransen ble i august 1911 avsluttet, men Munch fortsatte arbeidet. Etter flere års lobbyvirksomhet og vellykkede utstillinger av aulautkast i Tyskland og Kristiania, gikk Universitetet sommeren 1914 med på å ta imot dekorasjonene. De tolv aulamaleriene kom på plass i september 1916. Arbeidet resulterte i ca. 140 malerier, skisser og utkast på lerret, og rundt 200 tegninger.
I januar 1921 fikk Munch en henvendelse fra Freia sjokoladefabrikk på Rodeløkka, med ønske om at han skulle utføre veggdekorasjoner til fabrikkens to spisesaler. Tolv malerier, med utgangspunkt i Livsfrisens sentrale motiver plassert i naturskjønne omgivelser, ble malt i løpet av 1922. Etter ombygning i 1934 flyttet maleriene i egen fløy for fabrikkens kantine, den såkalte Freia-salen. Frisen ble Munchs eneste direkte utsmykkingsoppdrag.
Flere monumentale prosjekter av forskjellig omfang ble aldri gjennomført. Motivet Menneskeberget/Mot lyset, avslått som ubrukelig i Aulasammenheng, ble i 1916 utformet med motivene Krigen/Stormen og Freden/Regnbuen som sidefelt. Munch arbeidet så med denne trilogien i annen halvdel av 1920-årene i monumental format. Denne symbolske fremstilling av menneskets kamp og streben mot åndelig universell opplysning ble aldri fullført. I 1917 ble en konkurranse om utsmykning av Bergen Børs utlyst. Motivene skulle ta utgangspunkt i Bergens næringsliv i handel, skipsfart og industri. Munch, inspirert av arbeidet med Aulaen, utførte rundt 50 tegninger, mange som rundbuede felter med Bergen-relatert tematikk. Det er uvisst om han noensinne sendte tegningene til selve konkurransen. Heller ikke Munchs oppslag til dekorasjoner for Oslo rådhus ble noensinne realisert. Rundt 50 tegninger fra ca. 1927 av viser rivningen av den gamle bebyggelsen i Vika og reisingen av Rådhuset, basert på arkitektenes tegninger. Da grunnsteinen for Rådhuset endelig ble lagt i 1931, lå nye arkitekttegninger – med to tårn – klare, og Munchs utkast var foreldet.
PP
