«Livsfrisen» er en betegnelse som Munch i ettertid benyttet om en serie malerier fra 1890-tallet, som grovt sett omhandler temaene kjærlighet, sykdom og død. Kjente verk som Skrik, Madonna, Vampyr, Angst, Melankoli, Døden i sykeværelset og en rekke andre inngår i denne samlebetegnelsen. Alle disse maleriene har sine paralleller både i grafikk og tegning, og gjennom tegningene får vi dessuten en spennende nærkontakt med selve skapelsesprosessen for disse sentrale verkene. Se for eksempel den første, detaljerte skildringen av motivet Kyss (MM.T.02356) og hvordan han eksperimenterer med komposisjonen i Skrik i skisseboken MM.T.00129-38? MM.T.00126-37-verso er et forarbeid til maleriet Kvinnen fra 1894 (Woll M 362). Den lyse og den mørke kvinnen har funnet sin form, mens den nakne kvinnen i midten forsøksvis er fremstilt sittende. Mannsfiguren til høyre er også under utprøving. I MM.T.02762 nærmer han seg den endelige komposisjonen, men den svartkledte kvinnen holder et avhogd mannshode i hendene.
Mange av livsfrisemotivene lever også et langt liv gjennom senere gjentakelser og bearbeidelser. Det nevnte motivet Kvinnen prøver han rundt 1910 ut en variant med en sittende naken mann blant de tre kvinnene. Og mange år senere dukker denne konstellasjonen opp igjen med et persongalleri fra Ibsens skuespill Når vi døde våkner. Her er Irene den lyse kvinnen, diakonissen den mørke og Maja den erotiske, sittende på Rubeks fang. Dette er ikke så overraskende, siden Munch var overbevist om at Ibsen var inspirert nettopp av de tre kvinneskikkelsene i Kvinnen da han skrev Når vi døde våkner.
Munch var lenge opptatt av et permanent visningssted for Livsfrisen, og i MM.T.02411 ser vi kanskje en spennende og nokså radikal idé for hvordan disse verkene kunne presenteres, med trær som et gjennomgående dekorativt element.
(MB)
