Akter og bilder med nakne mennesker inngikk som en del av Munchs kunstneriske repertoar gjennom hele hans karriere. Men studiet av modeller skjøt fart særlig etter at han bosatte seg i Norge for godt, og hadde fått en økonomi som tillot ham å engasjere modeller på en relativt fast basis. Mange av de hundrevis av akttegningene han etterlot seg er raske skisser, som en dansers daglige, samvittighetsfulle repetisjon av grunnøvelsene, selve forutsetningen for å kunne danse en fullverdig ballett. Svært mange av Munchs modellstudier er likevel utført med en så stor innlevelse at de heves høyt over det rent rutinemessige. Hans nærmest intuitive evne til å «se» et menneskes personlighet, og gi den et billedmessig uttrykk hadde gjort ham til en ettertraktet portrettør. Og dette var en ferdighet som han tydeligvis ikke bare kunne skru av, selv når han «bare» tegnet modeller. Et eksempel på dette er Stående blå akt (MM.T.01072), der både holdningen, ansiktsuttrykket og ansiktets fargeaksenter i en ellers gjennomført blå figur er med på å gjøre dette til en uttrykksfull skildring av et menneske, ikke en modell.
En levende, rask og ofte lekende strek er karakteristisk for de fleste av hans akttegninger. Og akvarellpenselen er med på leken, slik vi ser det i Knelende kvinnelig akt (RES.B.00124). Stillingen i Modellen kler av seg (MM.T.02464) er kanskje bare holdt i et sekund eller to, men den er utført impulsivt og raskt med fargestift og pensel, og med en søvngjengers sikkerhet når det gjelder teknikk og komposisjon: Vertikaler, diagonaler og horisontaler balanseres mot hverandre, tunge streker mot lette, kalde farger mot varme. Grasiøst, elegant og lekende lett utført. Slitet, øvelsene, prøvingen og feilingen ligger der usynlig, men til stede som en forutsetning.
(MB)
